Om frivillighet
Nasjonalforeningen for folkehelsen – frivillighet for folkehelsen i over 100 år.

De fem temaene
- Om frivillighet
- Om sykdommen demens
- Planlegging av Demensaksjonen
- Aksjonsuke
- Evaluering og presentasjon
Relevans til læreplan
I denne delen vil elevene utforske og reflektere over hva frivillig arbeid er og betyr. Det er naturlig å fokusere på læringsmålet, utforske og reflektere over hva frivillig arbeid og sosialt entreprenørskap innebærer og hva dette betyr i praksis. Frivillighet har lang historie i Norge og står sterkt som sosial verdiskaper.
Forberedelser for lærer
Sett deg litt inn i hva ulike frivillige organisasjoner gjør.
På frivillighet.no finner du mye informasjon om frivillighet.
Ta kontakt med fylkeskontoret i Nasjonalforeningen for folkehelsen og fortell at dere ønsker å bruke undervisningsopplegget og delta i Demensaksjonen som en del av faget Innsats for alle. Fylkeskontoret kan sette dere i kontakt med nærmeste lokallag. Ta kontakt og bli enige om på hvilke måter dere kan samarbeide.
Arbeidet med selve aksjonen må kanskje foregå på kveldstid eller i helgen, når folk flest er hjemme. Noen skoler velger å gi elevene avspasering for innsatsen som foregår etter skoletid. Dette må du som lærer finne en plan for før dere setter i gang.
Gjennomgang av faget og kompetansemål
I denne første delen av faget skal elevene få konkret, praktisk erfaring med frivillig arbeid. Det gir en erfaring som kan gjøre resten av faget mer håndterbart og forståelig, og ett grunnlag for å jobbe videre med Innsats for andre. De skal tilegne seg kunnskap og de skal anvende den. Målet er at de skal forstå noe om frivillighetens rolle i samfunnet vårt gjennom å vurdere og drøfte, og deretter gjennom å gjøre egen refleksjon blant annet rundt etiske spørsmål knyttet til de møtene man ofte som frivillig har med andre mennesker. Det å ta andres perspektiv, i dette faget å forstå de familiene som opplever demens, kan vekke følelser som igjen kan stimulere til handling.
Om frivillighet: Elevene skal bli bevisste på frivillighet som en sosial verdiskaper.
Frivillighetens historie – en tradisjon i samfunnet
Frivilligheten ble stor i Norge i en tid da husmødre, kvinner som var hjemmeværende og som hadde tid, brukte tid på andre gjennom å engasjere seg i menigheten eller gjennom for eksempel Røde Kors. Her samlet de inn penger og ting til barn som ikke hadde det så bra. Eller de ble med i Nasjonalforeningen for folkehelsen og bidro i arbeidet med å vaksinere barn mot tuberkulose. Det har vært, og er, mange organisasjoner, og det var vanlig i mange år å melde seg inn i en organisasjon hvor mange ble livet ut.
I dag er fortsatt mye likt, men mye er også forandret. Det er fortsatt mange mennesker i Norge og ellers i verden som bruker ganske mye av tiden sin i en frivillig organisasjon som jobber for andre. Sosiale medier har gjort det mulig å engasjere mange ganske fort, og det har blitt ganske vanlig at enkeltpersoner inviterer til en innsamling, en aksjon eller en form for markering uten at det er knyttet til en organisasjon. Det er et bra tegn at det er mulig å engasjere seg i samfunnet. Samtidig er det sånn at de store organisasjonene trenger medlemmer, medlemskontingenter og pengegaver for å kunne jobbe systematisk over tid og til å bygge opp ett system som virker og som har en plass i samfunnet.
Frivillighet er tuftet på tillit. Når vi arbeider med frivillighet, arbeider vi også med å forstå hva tillit er og måter å opparbeide tillit på. Tillit skaper positive forventinger mennesker imellom og bidrar til å styrke samfunnet vårt.
Vi kan si at det i Norge er en ganske sterk frivillighetskultur. Det er mer vanlig å delta i noe frivillig enn å ikke gjøre det. Tenk på alle de du kjenner til som helt frivillig står i kiosken på cup, som er foreldrekontakter i klassen, som er besøksvenn, språkvenn, aktivitetsvenn, som er trener i barneidretten, engasjert i en miljøorganisasjon, som er aktiv i politikken eller som deltar som letemannskap i Røde Kors Hjelpekorps eller Folkehjelpen hvis noen har blitt borte på fjellet. Eller alle de som deltar som bøssebærere i TV-aksjonen. Alt dette er frivillig arbeid. I denne økten skal vi fokusere på de organisasjonene som gjør sosialt arbeid.
Gruppearbeid om frivillighet
Vi anbefaler å begynne med en enkel gruppeoppgave hvor hver gruppe jobber med en frivillig organisasjon og forsøker å finne ut:
- Hvordan startet denne organisasjonen?
- Gi eksempler på hva organisasjonen jobber med i dag.
- Hva er de opptatt av?
- Hvem er frivillige i denne organisasjonen?
- Hva gjør de frivillige i denne organisasjonen? Finn noen eksempler på aktiviteter organisasjonen gjør.
- Hvem hadde gjort disse oppgavene hvis ikke denne organisasjonen med sine frivillige hadde gjort det?
- Etabler grupper på tre og tre. Gi dem en halv time på å søke og finne informasjon. Deretter legger de det frem for de andre i klassen.
Dette er noen organisasjoner du som lærer kan fordele:
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Press– Redd Barna ungdom
Røde Kors / Røde Kors Ungdom
Lions Norge
Norske kvinners sanitetsforening
Organisasjonen voksne for barn
Natteravnene
Nå har elevene lært noe om frivillige organisasjoner og hva de gjør. I gjennomgangen bør du som lærer komme med kommentarer og innspill i oppsummeringen, slik at elevene har forstått noe om at frivillige organisasjoner gjør viktige samfunnsoppgaver. Det gir folk mulighet til å bidra og for å bety noe for andre. En bruker av frivillige tjenester i dag kan være en frivillig om tre år. De aller fleste av oss trenger hjelp og støtte i perioder av livet. Disse viktige samfunnsoppgavene ville enten ikke vært gjort, eller vi måtte brukt av felleskassa vår (skattepengene) til å betale for dem.
Frivillige organisasjoner ser behov i samfunnet som ikke dekkes av velferdsstaten, eller som dekkes i liten grad. De ser behovene, og utvikler sine tjenester og aktiviteter utfra behovene i samfunnet.
Frivillighet er en fin måte å gi flere mulighet til å bidra i samfunnet ut fra egne muligheter, behov og verdier. Regjeringen betrakter sosialt entreprenørskap og frivillighet som en del av velferdssystemet.
Se mer om frivillighet og sosialt entreprenørskap på
Regjeringen.no og på Frivillighet Norge.
Spør noen voksne:
- Har du gjort noe frivillig?
- Hva gjorde du?
- Hvorfor gjorde du det?
- Hva fikk du ut av det?
- Ville du vært frivillig igjen?
Denne lille oppgaven kan gjøres utenfor den lokale butikken, på lærerværelse, på biblioteket eller andre møteplasser i nærheten av skolen. Eventuelt kan de gjøre det som hjemmeoppgave. Spørsmålene kan også sendes som spørreundersøkelse til voksne de kjenner, til kommunepolitikerne, til alle lærerne på skolen eller lignende. Dette kan enkelt gjøres via Forms som ligger i Windows-pakka. Spør et antall voksne disse fem spørsmålene. Oppsummer etterpå. Reflekter litt over de svarene som har kommet inn. Har noen av elevene selv vært frivillige? La dem dele erfaringer.
Å gjøre frivillig arbeid handler for mange om å ha en sosial møteplass, ett sted å treffe folk. For mange er frivilligheten en arena for samhandling med andre og et sted de styrker sitt sosiale nettverk. Ofte treffer de folk med noen av de samme interessene som dem selv. For andre handler det om at de har litt ledig tid som de ønsker å fylle med noe meningsfylt eller at de har et stort engasjement for en sak eller for en gruppe mennesker. Flere har nok blitt med i frivillige organisasjoner som driver med sosialt arbeid fordi de vil være med å gjøre en forskjell for noen. Men det å være frivillig handler også om å ta ansvar for det samfunnet vi bor i. Ingen kan redde alle, men alle frivillige kan til sammen utrette mye!
Ressurser
Oversikt over fylkeskontor i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Informasjonsfilm om Nasjonalforeningen for folkehelsen og foreningens historie. Laget i forbindelse med TV-aksjonen 2013 (5.04 min). TV-aksjonen – NRK TV
Stortingsmelding St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle
Frivillighet Norge (Organisasjon for frivillighet i Norge)
Statistikk om frivillighet (fra Frivillighet Norge)
Om Nasjonalforeningen for folkehelsen og frivillighet (Powerpoint-presentasjon)
Hva er demens?
En kort tegnefilm som forklarer hva demens er: